Når man har opplevd mye vondt går man automatisk i forsvarsmodus for å overleve. Man unngår å sette seg selv i sårbare situasjoner. Noen tenker «det er jo egentlig lurt», men det kan gå så langt at man ikke tør å knytte seg til mennesker. Man kan unngå å få venner, i tilfelle de ikke er til å stole på og feks. unngå å prøve seg på kjærligheten, for man kan jo faktisk bli såret. Å vise følelser er dødsskummelt.
Bipolar Ekspedisjonen har plutselig blitt ganske synlig. Vi snakker høyt om noe som mange syns er veldig vanskelig. Det er en utfordring å blottlegge følelser og tanker man har på denne måten, men vi gjør det for å kunne inspirere, hjelpe andre og ikke minst hjelpe oss selv til en bedre hverdag. Bloggen handler også mye om selvutvikling. Vår vei til en nærmest mulig stabil hverdag i samarbeid med åpenhet og frilutsliv. Vi setter oss i en veldig sårbar situasjon, hvor vi åpner det mest private. På godt og vondt.
Dette gir utrolig mye gode tilbakemeldinger. Både på bloggen, Facebook, Instagram og Twitter. Vi har også mottatt en del hyggelig e-post… men det er alltids nettroll. Maria er ikke veldig påvirket av dette, og har kanskje vært borti «haters» mere enn Veronika.
Definisjon på troll hentet fra Wikipedia: Troll og praksisen trolling er et fenomen som forekommer i mange ulike former på Internett. Herring et al definerer praksisen som «å lokke andre inn i meningsløse og tidsløsende (off-topic) diskusjoner»[1]. Et troll på nettet skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; trollets primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken».
Mitt første møte med nettroll til Bipolar Ekspedisjonen var vondt. Jeg visste det ville skje på et tidspunkt, men jeg var virkelig ikke forberedt. For meg ble det en veldig vanskelig natt, med mye angst og tårer. Jeg prøvde å forsvare meg og forklare, men skjønte fort det ikke nyttet. Det at noen er «ute etter meg» pirker borti og trigger. Det har vært utrolig vondt å kjenne disse gamle følelsene på dette nivået igjen.
Nettroll er overalt. Jeg vet ikke om de glemmer eller gir blaffen i at det sitter et menneske på andre siden av skjermen. Med ekte følelser. Man kommer ihvertfall ingen vei med å diskutere med de. Jeg har lært av mitt første møte med et nettroll. At de betyr egentlig ingenting opp mot alle som heier på og støtter oss. Jaggu overlevde jeg dette også! Dette var nok ikke siste gang vi opplever å møte et troll på internett. Kanskje vi møter noen skikkelig barske troll på Dovrefjell i mai også?
/Veronika og Maria
Haters gonna hate! – Yukon
Bipolar Ekspedisjonen 