Dag 6

Lørdag 6 mai. Jeg skriver dette mens jeg sitter i leir ved Storøyungen med Yukon. Her er det null nada dekning så beklager om noen har prøvd å få tak i meg!

Hunden har kræsja.

Det var rart å starte dagen uten Maria. Jeg spiste forsåvidt frokost med en gang og pakket sammen for å labbe videre.

Dagen startet med mye asfalt, som knea mine ikke er særlig glad i, generelt kropper liker ikke asfalt. Etterhvert kom jeg inn på blåmerket sti igjen. Og det ble klatring i noen timer. Det var utrolig tungt, men gikk fint med noen pauser.

Vi hadde pause ved et lite vann som var stappet av frosker. FROSKER OVERALT! So much fun. Det kom en ungjente som skulle hente litt froskeegg. Vi ble sittende å skravle litt.

For to dager siden klarte jeg å tryne og slå det ene kneet mitt. Akkurat samme kneet som jeg har en ulyd i, og var litt skeptisk til på turen. Det har forsåvidt gått helt fint, utenom i nedoverbakker. Helt jævlig rett og slett. Opp er gøy. Bortover er gøy. Ned er forbanna vondt.

Kneet streiket på vei nedover igjen i dag. Så haltet meg frem ved der jeg skulle slå leir og bannet for annethvert skritt.

Yukon har vært helt suveren i dag. Verdens beste turkamerat! Vi skravler og vi diskuterer. Vi koser og vi virrer.

Nå skal vi fyre opp et bål, spise smertestillende og lese Pelsjegerliv av Helge Ingstad til det er kvelden.

PS: Hva faen skjer med været? Jeg koker bort snart!

/Veronika og Yukon