Da har vi begge fått kavet oss inn i det nye året. Det har vært selskaper, mye folk, mye mat og mye av alt egentlig. Spesielt rødt og nisser. Det er hele 4 måneder ca til vi legger ut på første Bipolar Ekspedisjon.
Hos Veronika på Kynnberget har det gått stille og rolig for seg. Til jul var vi fire personer og ti hunder (ene gjesten er avbildet med Veronika, Luna heter hun). Akkurat passe. Ribba fra Skyrudsmoen Frilandsgris smakte strålende og jeg spiste meg smertefullt mett. Første dag jul ble jakthunden Dio (Kleiner Munsterlander) sin første tiur fortært. Oppsummering: Alt for mye mat (same procedure every year).
Nyttårsaften gikk stille og rolig for seg hjemme på småbruket med hundene. Planen var egentlig å reise ut med hundespannet og overnatte i gokk vekke fra fyrverkeri og styr, men på grunn av lite snø ble vi hjemme. Det er veldig variert hvordan hundene på gården takler fyrverkeri, så mye kos som plaster på såret ble det.
I Svene hos Maria har det også flommet i mat, folk og dyr. Hun og forloveden feiret med hans familie som også er østlendinger, så de også hadde ribba godt plassert på bordet! Førstedag disket Maria opp tidenes kalkunmiddag! Det har uten tvil vært et matbonanza.
Nyttårsaften ble feiret til skogs med dyr og mann. Det var Sabè (Kaukasisk Ovtcharka) sin første nyttårsaften, så det ble til å finne ut hennes reaksjon på fyrverkeri. Det gikk veldig fint med hele sulamitten langt innpå skogen. Heldigvis. Finnes det egentlig en bedre måte å gå inn i det nye året på? I naturen med sine nærmeste rundt et bål.
Som nevnt går det fort mot mai nå. Fremover skal vi fokusere på å planlegge og forberede oss til turen. Nærmer oss handling av mat og diverse utstyr. Maria skal fullføre hovedoppgaven sin som skal leveres nå på nyåret. Og ikke minst helsen. Dere skal jo selvsagt være med på ferden!
Med det ønsker vi dere alle et godt nytt år!
/Maria og Veronika
Bipolar Ekspedisjonen 