Grunnkurs overstått

I helgen har jeg, altså Veronika, vært på Grunnkurs i hundemassasje ved Nordisk Hundemassasjeskole på Nes i Hedmark. Det har vært en lærerik og veldig interessant helg, og nå føles det ut som hjernen min skal renne ut av hodet mitt. Det er lenge siden jeg har vært på skolebenken og tatt inn så mye lærdom på så kort tid. HELDIGVIS er dette noe jeg syns er vanvittig interessant og ikke minst viktig.

På sikt ønsker jeg å jobbe som hundemassør og fysio/rehabliteringsterapeut, men det er ingen tvil om at dette er et utrolig vertøy når det kommer til sledehundene og jakthundene jeg har. Utdannelsen Nordisk hundemassasjeskole tilbyr strekker seg over ca 1,5 år og inneholder Grunnkurs og 12 moduler. Jeg anbefaler ihvertfall ALLE å ta Grunnkurs i hundemassasje. Du vil garantert se hunden din på en annen måte. Grunnkurs og Modul 1 er anbefalt for de som ønsker å bruke på egne hunder.

Man får en grunnleggende innføring i hunden anatomi og fysiologi, hvordan massasje påvirker hunden både fysisk og mentalt, stress- og antistresshormonenes påvirkning på kroppen, sirkulasjonssystemet, muskellære, full massasjebehandling og mye mere.

Jeg hadde med meg Klara som partner på kurset. Hun har aldri vært med på noe lignende før, men klarte seg kjempebra! Det var noe ubehagelig å bli styrt og håndtert i en så stresset situasjon (les inne), men hun var så og si rolig under hele kurset. Jeg hadde meg et tøybur som hun lå i under pulten og sov. (På bildet over er også Ivrig 15 år og gått Iditarod flere ganger, som var med Lone på kurs).

Akkurat nå føles det ut som hjernen skal eksplodere. En ting er sikkert, jeg må lære å lære igjen. Jeg har lært ekstremt mye, og det har bare akkurat begynt. Nå bli det en tid med mye hardt arbeid og ikke minst øve meg på mine og andres hunder. Neste del, altså Modul 1 er i februar!

Alt i alt har jeg hatt en utfordrende, men ikke minst en veldig bra helg. Blitt kjent med hyggelige folk og ikke minst Carmen, som er en vanvittig god og hyggelig lærer. Klara er hunden jeg skal ha med på langturen, og derfor ble hun valgt til å være min partner på skolen. Vi begge har lært mye nytt denne helgen og helt klart blitt et enda bedre team!

/Veronika og Klara

Vi er i sjokk

Vi vil bare begynne med å si TUSEN TAKK! Herregud, for en vanvittig god respons på kronerullingen! Det hele startet med at et par personer ville bidra med en slant til turen vår, og spurte om vi ikke kunne starte en crowdfounding. Først tenkte vi det var unødvendig, for kom jo ikke til å bli noe uansett, men så prøvde vi. Da vi opprettet prosjektet på Bidra.no tenkte vi «jaja, får ihvertfall inn litt iløpet av 150 dager».
Nå 140 dager før prosjekt start og innkjøp av proviant og utstyr er vi allerede i mål på grunn av DERE! 10 dager. 15 000 har kommet inn på bare 10 dager. Dere er MINST like gærne som oss.

Vi skal fortsatt handle alt vi får tak i på tilbud, og har enda ikke gitt opp at Totenflak kommer på banen med et samarbeid. Alt overskudd etter proviant går til diverse turutstyr til turen og kanskje vi sniker til oss en hamburger og en brus når vi er i nærheten av sivilisasjonen.

Tusen hjertelig takk. Vi er i sjokk.

/Maria og Veronika
/Gaul og Klara

Langt å gå…

…vondt å få! Mange har lurt på hvor vi skal på langtur, hvor lenge vi blir borte og lignende. Det var ganske tilfeldig at vi endte opp med at vi skal gå Rondanestien, fra Oslo til Hjerkinn. DNT kaller det «fra fjord til fjell», vi kaller det «fra folk til fred»!

Vi har planer om å gå hele turen i et jafs, men turen kan også oppleves i etapper for å oppnå Rondemerket. Man får Rondemerket for å ha fullført hele stien. Jaggu får man ikke diplom, heder og ære på Rondanestiens nettside også!

Hentet fra nettsiden DNT Rondanestien: «Rondanestien – Fra fjord til fjell er et samarbeidsprosjekt mellom DNT Oslo og Omegn, Nannestad Kommune, Eidsvoll Kommune, Hamar og Hedmarken Turistforening og Lillehammer og Omland Turistforening.

Stien strekker seg fra Bjørvika i Oslo opp gjennom Nordmarka og Romeriksåsene til Nannestad. Den passerer på nordsiden av hovedflyplassen, og stryker forbi Eidsvollsbygningen. Stien krysser Vorma sør for Mjøsa og strekker seg ut over Hedmarksvidda på østsiden av Mjøsa. Den dreier nord like øst for Lillehammer, og rir åskammen på østsiden av Gudbrandsdalen. Den kommer inn på stinettet i Rondane ved Gråhøgdbu, og krysser Rondane fra sør til nord. Stien avsluttes ved Hjerkinn på Dovre. Rondanestien er 460 km lang og det finnes overnattingsmuligheter langs hele ruta.

Et betydelig arbeide er nedlagt, og særlig kommunene har bidratt med nybrottsarbeid. Vårt mål har vært å få til en sammenhengende sti fra fjord til fjell, samt lede denne innom flere av kulturskattene øst Norge har å by på. Vi har etablert overnattingssteder hele veien langs løypa, med unntak av et strekk gjennom Nannestad og Eidsvoll. Eidsvoll byr på pensjonat. «

Vi planlegger å ha med oss to telt som bolig på turen, selvom det finnes overnattingsmuligheter innendørs. Mye fordi vi ønsker å ha med oss hundene på tur, som ikke er velkommen inn alle steder. Når vi starter turen sammen, skal vi også sove sammen ute. Vi er et team, på godt og vondt.

…hei vent, tenkte du. Hvorfor to telt? Ehm, det har seg sånn at vi tar noen forhåndsregler når vi, altså to personer med mye humør skal på tur sammen. Vi trenger rett og slett ei furtebu hver.

Etappene:

Etappe 1: Oslofjorden – Bekkestua

Etappe 2: Bekkestua – Nordmokorset

Etappe 3: Nordmokorset – Stange

Etappe 4: Lysjøen – Lyngbua

Etappe 5: Lyngbua – Jammerdalsbua

Etappe 6: Jammerdalsbua – Hjerkinn

Vi syns det er veldig ålreit å ha en ferdig «rute» som er planlagt i forkant med tanke på dette er vår første langtur. Noe blir selvsagt å se ann på dagsformen, men vi tar et utgangspunkt i foreslåtte etapper.

/Maria og Veronika

«Kva har du fått i deg, Maria?!»

Det er eit spørsmål eg har høyrt ein del gongar. Eit par har vært oppriktig bekymra over at eg har fått i meg rusmiddel uten å fortelle det.

Når eg er «oppe», er ikkje det noko som betyr eg er stabil og har det bra i forhold til depresjonar. Oppturane kan bli minst like slitsomme som nedturane.
Eg har fleire hundre tankar i gong til kvar tid. Det følest som ei summing i haudet. Men ikkje ei summing, som ein lyd. Berre ei summing som ein følelse.
Konstant stille støy i hjerna. So fort du klarer å sortere ein tanke, eller gjere den tingen du ikkje klarer å slutte å tenke på, so er der 4 nye ting du MÅ gjere, eller du MÅ tenke på.

Eg har blitt veldig glad i lister. Handlelister, dagens to-do lister, ting eg må huske å seie til folk, ting eg må huske å sjå, alt må sorterast.

Snakking kan bli vanskelig. Eg tenker litt fortare enn alle andre, og ingen heng heilt med, og eg slit med å forklare fordi eg må seie alt so fort, fordi å snakke tek vekk tida mi til å gjere ting.

Gode idear, og mindre gode idear, kjem i hundrevis per dag. Nokon store, nokon små. Flytte på ein pyntegjenstand fordi den ikkje var på «rett» plass, gjerne fleire titals gongar på samme gjenstand i løpet av ein dag. Til å bestille matrialer til å bygge møblar, til å male om rom, til å kjøpe ting, reiser plassar. Alt MÅ gjerast NO. Ikkje om ein time. Då vil ikkje eg gjere samme ting lenger. Vi må gjere det NO. Og når det er gjort er der ein ny ting vi MÅ gjere NO. Sånn går dagane. Eg spring rundt frå morgon til kveld, idè etter idè, tanke etter tanke.

Eg blir totalt utamatta. Eg vil gjere alt, nei, eg MÅ gjere alt. Men eg er so trøtt. Når eg endelig føler vi har gjort nok i dag, er klokka 2 om natta, og eg klarer ikkje sove. Eg er våken, men sliten. Ekstremt sliten, men ekstremt våken. Eg sovnar til slutt, søv urolig, våknar fleire gongar, men søv. Og so startar det på nytt. Ein dag til. Ein dag til med tankar, men ord, med idear, med planar, med stress, og utmattelse. Ein indre utmattelse. Som om sjela mi er sliten. Kroppen er klar. Men sjela mi vil ha fred.

Nokon seier dette er den «gøy» delen av Bipolaritet. Fordi vi kan tenke fort, gjere ting effektivt, og bli veldig kreative. Men eg, og sjela mi, vil heller kvile.

/Maria